Kristindottir/Willyson er kjent for uforutsigbare og hysteriske forestillinger med store mengder sårbarhet og kunstnerisk (ikke økonomisk) overskudd. Denne gangen legger de kritikerne, kunstnerne og den interne kunstdiskursen under lupen.
Vi må snakke om teater på rom for dans blir en kjøkkenrealistisk forestilling som utforsker potensialet for allmenn kulturpolitisk relevans i en hyperintern kunstdiskurs. Forestillingen vil handle om kunst som beredskap, symbiosen mellom kunstnerøkonomi og krigsøkonomi, og det smale og interne kontra det brede og såkalt relevante.
Internt i scenekunstmiljøene har det lenge vært opplevd som at ting står på spill. Flere politiske partier konkurrerer i sine alternative statsbudsjetter om kutt i finansiering av kultur. Scenekunstnere henges ut som pengehungrige fiender av folk flest, som i kulturelitistiske kunstnerlosjer deler ut olje- og skattepenger til seg selv og sine like.
Kunstnerne frykter at verden slik vi har kjent den, med søkbare midler tildelt av fagfeller på armlengdes avstand, står for fall. Dette, samtidig med at kunstinstitusjonene får stadig økende krav om egeninntjening, gjør at det i kunstfeltet har oppstått en intens jakt på kunstkonsumenter. Publikumsplasser må fylles opp for enhver kunstnerisk pris – eller kunstnerisk integritet, som det kalles internt.
Kulturdebatten er så tendensiøs, så preget av polarisering og frykt. Ja, ting er vanskelige for tiden, både i og utenfor feltet.
Men hvem er feltet? Altså kulturfeltet, eller kultureliten som de som er utenfor feltet og påstår å finansiere dem som er i feltet, kaller oss. De som er i feltet, er jo VI, kunstnerne, de skrivende, skapende og kanskje også de utøvende, som går fra prosjekt til prosjekt uten å bære ansvaret for samtidsrelevans eller finans.
Og produsentene? Nei, ikke de, de er ikke med på den måten. Men dramaturgene og teatersjefene. Og kritikerne! Ja, kritikerne er også med i feltet, og VI, feltet, må stå sammen.
VI vet at fremover kan virkeligheten bare bli verre. Og hva vil det ha å si for kunsten?
VI vet hva VI har å miste, ikke bare midler, men relevans. Men relevans for hvem eller hva? For dem, eller OSS, for samtiden, eller for …
… framtiden?
Vi må snakke om teater på rom for dans – velkommen til deg som er en del av feltet, eller en alliert.
PS: Vi holder det internt. Ikke spre ordet unødig!
Vel møtt!
● Kunstnerduoen Kristinsdottir/Willyson har samarbeidet siden 2007 og har gjestet Black Box teater en rekke ganger – både sammen og hver for seg. De er kjent for eksperimentelt, sårt og lattervekkende teater med sterke følelser, store spørsmål og små mennesker. Sist besøkte de Black Box teater i 2025 med Safariland, i 2023 med Do-re-me-too-sa-Lo-li-ta, og tidligere har de også vist My Little Willy (2021) og Lille Leiolf (2019).
Tidspunkt: Kommer snart!
