Med Cosmic Body samarbeider Fiksdal nok en gang med utøver Pernille Holden, musiker Ingvild Langgård (Phaedra) og scenograf Signe Becker.
Evighetsmaskinen bygger på en hypotetisk idé om at evig bevegelse kan opprettholdes uten eksterne energikilder. Dette strider mot termodynamikkens første og andre lov, men har ikke hindret fysikere fra å jakte på utopien. Selv kosmos er underlagt termodynamikkens lover. Kosmos er kaosets motpart og ble av vitenskapsmannen Pythagoras etablert som betegnelse på universet. Cosmic Body er et gjennomkomponert gesamtkünstwerk der krautrockens kosmische musik møter Einstein on the Beach og minimalismekomponisten Terry Riley. Resultatet er et ambient rom som ikke insisterer. Cosmic Body fordrer en utvidelse av New Age-begrepet “deep listening» til “deep spectatorship» og kan sees som scenekunstens svar på evighetsmaskinen.
Ingri Midgard Fiksdal er koreograf og for tiden stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo. Fiksdals arbeider handler om persepsjon og affekt, og hun legger vekt på en likestilling av de ulike elementene innad i forestillingene – musikk, lys, scenografi, kostyme og dans/ koreografi. Publikum er alltid en viktig del av verkene, som har som mål å skape midlertidige kollektiv mellom utøvere og tilskuere. Kollektivitet refererer i denne sammenhengen til oppmerksomhetsmodi og sensorisk overføring, heller enn interaktivitet.
Hennes siste produksjoner HOODS (2014), BAND (2013), Night Tripper (2012) og The Orchard Ballads (2011) har alle hatt premiere på Black Box teater og turnert i Europa og USA, samt en rekke arenaer i Norge. Flere av dem er laget sammen med utøver Pernille Holden, scenograf Signe Becker og komponist Ingvild Langgård. Night Tripper vant Osloprisen i 2012 og HOODS vant Dansekritikerprisen fra Norsk Kritikerlag i 2014.
