Når vi dør, skal vi ikke hvile i fred.
Vi skal ikke ligge i ro.
Nei, vi skal le i kistene.
I mørket - skal vi hviske hemmeligheter til hverandre -
og fnise.
Våre lik skal vri seg i graven. Som ormer fra regnvåt jord skal de grave seg ut gjennom jordlagene.
Og så skal vi danse
I gravlunden skal vi danse.
Med alle de døde - skal vi danse i gravlunden.
Minnet om oss skal ikke gjøres uskarpt av tårer.
Mitt liv skal ikke druknes i sorg.
For jeg skal huskes som jeg er.
Som jeg var.
Da jeg levde.
Da jeg levde.
Når vi dør. Skal vi ikke hvile i fred. Vi skal danse i gravlunden.
Og så skal vi hvile.
Endelig skal vi hvile.
Endelig.
Døden trenger seg på. Økosorg, naturkatastrofer, krig og folkemord tar stadig større plass i verden. I vår vestlige virkelighet forblir den teoretisk, som et ulmende og faretruende mantra i den offentlige samtalen. Hvordan kan teatersituasjonens innebygde liturgi gå i dialog med religiøse estetikker for å skape et trøstende fellesskapsrom for hvile, refleksjon og samhold?
REQUIEM vil bli et sitrende, dryppende og emosjonelt omsorgsrom hvor publikum puster, lever og bebor konseptet og alle dets fortellinger sammen med utøverne. Et fellesskap i det tydeligste fellesmenneskelige faktum: vi skal alle dø. Et Requiem for menneskeheten!
REQUIEM vil ta form som et tolv timer langt lystspill som mediterer over vår dødelige forgjengelighet. Lystspillet ble utviklet i løpet av 2026 gjennom de fire laboratoriene Dead Theater, Dead Dinner, Preparing the Corps og Eternal Sleep, som alle resulterte i åpne publikumsvisninger. Erfaringene fra laboratoriene og publikumsmøtene i 2026 tar vi med oss inn i prosessen med utviklingen av det fullstendige verket som vil få sin premiere på Nitja 6. februar 2027.
Dette er dramatiker og regissørs Ibrahim Fazlics første produksjon, etter at kompaniet mottok kunstnerskapsstøtte fra Kulturrådet fra og med 2026.
I samarbeid med Nitja senter for samtidskunst .