Magnus Myhr
Jeg satt på en stein og så utover «havet»

9.–12. oktober 2014

Tidligere visninger

19.00, Lille scene

19.00, Lille scene

19.00, Lille scene

19.00, Lille scene

Særs lovande solodebut for multitalentet Magnus Myhr i ei personleg utforsking av kjønnsidentitet og det å vere annleis” – Amund Grimstad, Klassekampen

“Myhrs spenstige, forrykende og ikke minst humoristiske feiring av annerledesheten bærer bud om at livet kan bli ganske bra selv om man ikke er best i fotball.” – Kari Hovde, Adresseavisa


Jeg vokste opp i Målsjøgrenda i Klæbu kommune utenfor Trondheim. Klæbu er en kommune med rundt 5900 innbyggere. Fotball og håndball, badminton og ski er populære fritidsaktiviteter. Jeg satt mest på en stein og sang litt, var ikke så god i idrett. Klæbu har mange fine naturområder. Vassfjellet skisenter ligger veldig nært Klæbu sentrum og er populært blant ski og snowboardentusiaster fra Trondheim og omegn. Jeg sto ikke så mye på ski, men solgte pølser der i årevis. Pølsene este til dobbel størrelse da de ble lagt på grillen. Nidelva går innom Klæbu og er dypest i Trongfossen ved Hyttfossen med 56 meter og er med dette Norges dypeste elv. Trongfossen er motivet i kommunevåpenet til Klæbu. Jeg skulle ønske Trongfossen var Rhinen, og at jeg var Lorelei.Jeg vrikka litt på rompa når jeg gikk. Det er det visst bare jenter som gjør. Prøvde meg litt på kor, men slutta på dagen da jeg fikk soloen til «Det kommer en dag i morgen» fra musikalen Annie. Hadde et ønske om å bli berømt, men visste ikke helt for hva. Ville spille Hedda Gabler, gå rundt med en pistol og være undertrykt, for så å gjøre noe med det.

Jeg har prøvd å gjøre noe med det. Jeg har prøvd å være en manne-mann og slå meg på brystet. Jeg har prøvd å ikke se så homo ut og jeg har løfta på jenter opp og ned og bortover og opp igjen mens jeg har vært livredd. Nå er oppgjørets time kommet.

Magnus Myhr er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og har jobbet som utøver siden 2007 i prosjekter med blant andre TOYBOYS, Flukt, Erlend Samnøen, DANSDESIGN, Namik Mackic, Klassikere for Kids, Subjazz, Karen Foss Quiet Works, Nationaltheatret, Riksteatret og Trøndelag Teater. Prosjekter der kjønn og annerledeshet står i fokus er viktige for han. Dette er hans første egenproduksjon.