En blind musiker spiller for et publikum han ikke kan se. Kveld etter kveld spiller han så godt han kan, overbevist om at han underholder en mektig herre og hans hoff. Først senere får han vite sannheten: Han har spilt for de døde.
Den japanske spøkelseshistorien om Hoichi den øreløse har hjemsøkt japansk kultur i århundrer. For Yuri Umemoto ble den noe mer personlig: et speil. I crypt_ flyttes Hoichis fortelling til vår egen tid, der en ung komponist – Umemotos eget alter ego – lokkes inn i en krypt under en europeisk kirke. Der møter han tre spøkelsesaktige adelsmenn og deres digitale dobbeltgjengere, som setter hans dypeste lengsler på prøve: ambisjonene, troen, musikken, følelsen av hvem han er.
Spørsmålet i operaens kjerne er tilsynelatende enkelt: Hva vil du ha, og til hvilken pris? Som Hoichi oppdager komponisten at begjæret etter mer – mer anerkjennelse, mer tilhørighet, mer liv – kan føre deg steder du aldri hadde tenkt å gå.
Nøkler til crypt_
- crypt_ er inspirert av den japanske spøkelsesfortellingen om Hoichi den øreløse, en blind biwa-spiller hvis musikk trekker de døde til ham. Munker forsøker å beskytte Hoichi ved å skrive hellige tekster på kroppen hans, men glemmer ørene, som spøkelsene river av.
- Krypten er både et sted og et bilde: en grav, et minnekammer, et digitalt rom og et underbevisst landskap.
- En av Umemotos teknikker er «talemelodi», der stemmer fra anime etterlignes instrumentalt og kombineres med originalopptak. Sangstemmer forvrenges og forskyves, slik at den menneskelige stemmen fremstår som ustabil, mediert og forvandlet.
- Umemotos lydverden er formet av miljøet han vokste opp i: anime, manga og populærkultur, men også klassisk korsang, katolsk liturgi og studier av komponister som Luciano Berio og George Crumb.
● Yuri Umemoto vokste opp i Akihabara i Tokyo, omgitt av de visuelle og klanglige verdenene i japansk populærkultur, samtidig som han lyttet til vestlig kunstmusikk og sang i katolske kirkekor. Disse verdenene var aldri helt adskilte. I crypt_ kolliderer de. Fire klassiske sangere og Oslo Sinfonietta deler scenen med forhåndsinnspilte stemmer og animasjon. Anime-stemmer etterlignes instrumentalt og veves inn i partituret. Sangen strekkes og forvandles i en verden der grensen mellom kropp, stemme og bilde stadig forskyves.
Solister
Peyee Chen, sopran
Sean Bell, kontratenor
Mathias Monrad Møller, tenor
Halvor Festervoll Melien, baryton
Oslo Sinfonietta:
Christian Eggen, dirigent
Anne Karine Hauge, fløyte
Rolf Borch, klarinett
Marie Tetzlaff, obo
Karin Hellqvist, fiolin
Emilie Lidsheim, fiolin
Bendik Foss, bratsj
Ingvild, Sandnes, cello
Sanae Yoshida, cembalo
Kjell Tore Innervik, slagverk
I samarbeid med Ultima Oslo Contemporary Music Festival og Oslo Sinfonietta .
