"Svanaktig bra" VG
På 1800-tallet ble balletter sett som handelsvarer som kunne friskes opp og selges på nytt, noe koreografen Marius Petipa gjorde i 1895 da han rekonstruerte den svært dårlig mottatte «Svanesjøen» fra 1877. Siden det har de fleste av verdens mest kjente koreografer laget sine versjoner av «Svanesjøen», nå også Henriette Pedersen.
Kostymer, bevegelsesmateriale, dramaturgi, til og med musikken til Tchaikovsky, har siden 1877 vært gjenstand for rekonstruksjon. Utallige produksjoner har vært tilpasset kunstneres ferdigheter og øvrige ressurser. «Svanesjøen» har blitt mottatt som romanse, tragedie og melodrama med både tragisk og lykkelig slutt.
I den grad det går an å snakke om noe særegent ved «Svanesjøen», er det at gode Odette danser «feminint», føyelig og fallende. Den onde Odile danser «maskulint», oppreist selv uten støtte fra portør. Så stor har utviklingen vært at Svanesjøen kalles «a work in progress».
Henriette Pedersen er en koreograf som oppholder seg mellom teater, dans og billedkunst, i et uttrykk som strekker seg fra det subtile og introverte til det eksplosivt ekstroverte – fra hysteri til romantikk. I sin nye trilogi, «Riding Romance», vil Pedersen gjøre en overhaling av noen av romantikkens mest sentrale verk: Fra «Svanesjøen», via Caspar David Friedrich til «Rødhette».
Koreograf: Henriette Pedersen. Produsent: Pernille N. Mogensen/Produsentbyrået. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Marianne Kjærsund og Elisabeth Berger Breen. Dramaturg og katalogtekst: Sidsel Pape. Lysdesign: Tilo Hahn. Musikkutvalg, mix og klipp: Katrine Ganer Skaug. Maskedesign Maren Anna Olstad. Lydteknikk: Andreas Frostholm Røeboe. Logo: Tørdal. Støttet av: Norsk Kulturråd og Fond For Lyd og Bilde. Co-produksjon: Black Box Teater og Galleri Maria Veie.