«(...) Myhr og harpa skaper eit rørslespråk med både nerve og puls, og som fortsett å overraske gjennom heile forestillinga.»
HEARTFELT begynte med et forsøk på å lære seg å spille harpe. For dansekunstner Magnus Myhr var møtet med harpens buede rygg og vibrerende strenger som å bli kjent med en ny kropp. Dette møtet førte Myhr inn i et lydlig rike som åpnet nye måter å lytte og dele på. Fastlåste mønster ble satt på prøve, og en ny forestilling vokste frem.
«Det var én gutt som spilte harpe i Trondheim da jeg vokste opp. Han var nydelig, og virka så trygg på seg selv. Jeg kalte han bare for harpegutten, og visste at vi to var ganske like. Jeg begynte etterhvert å danse, mens han fortsatte å spille harpe. Jeg beundra han på avstand, og håpa at jeg kom til å bli like modig som han en dag.»
I dette prosjektet fortsetter Magnus Myhr sin utforskning av kroppens poetiske potensial, og insistering på forsøkets kraft.
Magnus Myhr har jobbet profesjonelt som danser og skuespiller siden 2007. Hans egne arbeider springer ut fra personlige erfaringer. Han ønsker å lage forestillinger som inviterer publikum inn og som kan åpne opp for en bredere forståelse av kjønn og annerledeshet. Han står bak tre tidligere soloarbeider, JEG SATT PÅ EN STEIN OG SÅ UTOVER «HAVET» (2014), GRØNN (2016) og I DET FJERNE, TROJA (2018).
Det er i det hele tatt ganske fascinerende hvordan Myhr har overført og tolket harpens egenskaper danserisk.
