Satyricon er billedkunstner, kurator og scenekunstner Karen Nikgols andre forestilling på Black Box teater.
Eksperimenter med maleri, performance og film danner grunnlaget for hans kunstneriske praksis.
Nikgol deler noen tanker om denne praksisen og sitt forhold til Satyricon:
“Maleri, scenekunst og kuratering av utstillinger er prossesser som handler om rommet og dets transformasjon. Scenekunsten gir meg muligheten til sette sammen flere uttrykk til en større helhet. Den massive strukturen og narrativet i Satyricon krever en slik tilnærming.
Jeg vokste opp med filmen Satyricon av Fellini. Filmens fargerike, maleriske og erotiske natur tiltrakk meg lenge. Da jeg fikk muligheten til å sette opp en ny produksjon på Black Box teater, ville jeg ikke velge et eget materiale, men snarere transformere det materialet skapt av andre som sto meg nærmest. Satyricon har vært en slags antagonist i mitt liv som jeg nå skal fordrive ut av meg en gang for alle.
Vår Satyricon er styrt av neo-gjenger, sexslaver, transseksuelle og neonlys. En erotisk blanding av hinduisme, dans, mote, new age, trash kultur og empati for livets falne. Karakterene befinner seg i et fremtidig narrativ der diktaturet ’Imperiet’ lever på sexslaveri og utsletter all opposisjon for å skape et slavesamfunn som tjener deres formål.
Jeg jobber med forfattere, dramaturger, arkitekter, VJs, grafisk designere, musikere, skuespillere, amatørskuespillere, dansere. Det forsterker et flerfoldig uttrykk, side om side som tablåer, som igjen speiler narrativet i Satyricon; et fargerikt samfunn der ingen grenser eksisterer og alt er lov.”