En liten hilsen fra teatersjefen 2022

Denne hilsenen skrives i slutten av juli 2022, mens nyheten om bortgangen til to personer som har preget scenekunsten i de siste decennier fortsatt synker inn: Hans-Thies Lehmann og Sven Åge Birkeland.

Lehmanns tanker om teater fra 1960-tallet fram til dag og innføring av begrepet «postdramatisk teater», slik han forklarer det gjennom boken Postdramatic Theatre fra 2006 (på tysk fra 1999), har inspirert mange kunstnere og akademikere. Birkelands virksomhet som teatersjef og kurator har helt fra etableringen av BIT Teatergarasjen fanget opp mange av de kunstneriske tendensene Lehmann beskrev, og selvsagt mye annet. Som bergenser er det ikke overraskende at noen av mine sterkeste scenekunstopplevelser har vært som publikum på forestillinger i regi av BIT Teatergarasjen.

Bortgangen til Birkeland og Lehmann kommer på et tidspunkt hvor samfunn verden over er preget av pandemi, krig og omfattende kriser. Konsekvensene av denne krisetiden vil utvilsomt påvirke kunsten. Fordi Birkeland og Lehmann har gitt epokegjørende bidrag til europeisk samtidsscenekunst forsterker deres bortgang fornemmelsen av at vi står foran et mulig paradigmeskifte.

Inntoget av perspektiver og praksiser i kunsten som utfordrer det bestående, er også noe som slo meg da jeg besøkte documenta fifteen i Kassel i sommer. Årets documenta ble kuratert av det indonesiske kunstnerkollektivet Ruangrupa, og er preget av kunst hvor det kollektive og det ikke-hierarkiske står sterkt. Utstillingen forfekter prosess og relasjoner framfor estetikk og et tradisjonelt verksbegrep, og er dessuten kritisk til vestlig kunstutdanning.

Jeg opplevde documenta fifteen som et gigantisk iscenesatt institusjonskritisk prosjekt. «Vi nekter å bli utnyttet av europeiske institusjonelle agendaer som ikke er våre i utgangspunktet», er et av deres «statements». Begrepet rettferdighet oppfatter jeg som et omdreiningspunkt. Utstillingen har blitt både verdsatt og kritisert som et bilde på utopisk felleskap og for å stille til skue prosesser og dokumentasjon snarere enn «kunstverk». For meg var det en døråpner for mot til å søke andre måter å skape og formidle kunst på og samtidig se på nytt kunstens rolle innenfor et kapitalistisk system.

Fornemmelsen av gryende endringer i kunsten gir en ypperlig anledning til å se nærmere på fortiden og vår felles scenekunstarv. I kommende år vil Black Box teater løfte fram utvalgte eldre forestillinger fra teaterets historie som vi synes bør belyses og diskuteres på nytt og gjøres tilgjengelig for dagens publikum. Dette vil vi gjøre på scenen gjennom gjenopptagelse av forestillinger, og skriftlig gjennom en serie utgivelser som er inspirert av bokserien Norske albumklassikere som er utgitt på Falck forlag og tar for seg forskjellige album innen nyere norsk musikk.

Som ny teatersjef er jeg opptatt av å undersøke og bidra til utviklingen av fremtidens scenekunst og hvordan vi best kan fange opp kunstneriske strømninger og synliggjøre dem i vårt teater. Et særs viktig spørsmål for oss er å sikre best mulige vilkår for Black Box teater etter vår nåværende kontrakt med huseier utløper 1. januar 2024. Dette har skyhøy prioritet og er avgjørende for hva vi kan tilby både kunstnere og publikum i årene fremover.

Høstens program er satt av avtroppende teatersjef Anne-Cécile Sibué-Birkeland, og er gjennomgående et sterkt program av forestillinger som både vil engasjere og utfordre. Det er tuftet på et verdigrunnlag av dialog, mangfold og respekt for kunstnerisk risikotagen som kjennetegner Sibué-Birkelands sjefsperiode.

Å tiltre som teatersjef på Black Box teater er en ærefull oppgave. Mine forgjengere har satt sitt preg på teaterets profil og jeg ser fram til å arbeide sammen med mine nye kolleger for å utvikle teateret videre. Vi gleder oss til å ønske dere velkommen.

Jørgen Knudsen, teatersjef