Tre spørsmål til Cecilie Lindeman Steen, forfatteren av Scenekunstklassikere #4

Den nyeste boka i serien Scenekunstklassikere: #4 «Collage Dansekompani: Filo d’Erba or Frail Creation» av Cecilie Lindeman Steen lanseres 17. juni! Mens vi venter på lanseringen, har vi tatt en prat med Cecilie om boka hun har skrevet.

Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg er dansekunstner, hovedsakelig utøver, men har også jobbet som koreograf, produsent og pedagog. Arbeidsplassen min i 40 år har vært det frie scenekunstfeltet.

Hvorfor ønsket du å skrive om Collage Dansekompanis forestilling Filo d’Erba or Frail Creation ?
Jeg ble først spurt av Black Box teater om jeg ville skrive om en av Collage sine forestillinger, og da valgte jeg denne forestillingen.

Collage hadde flere ganske ulike koreografer, og det ble vanskelig å velge mellom dem. Filo d’Erba or Frail Creation fra 1989 av den italienske koreografen Giorgio Rossi, var en av flere internasjonale produksjoner som Collage produserte i perioden fra 1979 og til 1995, og det tenkte jeg var en ukjent del av norsk dansehistorie som ville være interessant å fortelle noe om.

Jeg var selv med som utøver og forestillingen har betydd mye for meg personlig. Valget falt derfor på Filo d’Erba or Frail Creation, da jeg ønsket å bidra med et perspektiv fra noe erfart.

Hvem er du som forfatter, og hvordan har din skriveprosess vært med denne boka?
Jeg er først og fremst utøver, og min skriveerfaring er hovedsakelig fra utøvende praksis og kunstnerisk utviklingsarbeid. Det skrivende kommer derfor fra det å reflektere i danseutøvelse og om dans.

I prosessen har jeg jo oppdaget hvor mye arbeid det er å skrive en bok! Det har også vært en kollektiv prosess – et slags kollektivt hukommelsesarbeid, sammen med sentrale aktører i Collage Dansekompani og noen av dem som var med i forestillingen. Giorgio Rossi har jeg selvfølgelig også intervjuet i boka.

Avstanden og strekket i tiden som har gått er et sentralt perspektiv i boka. Dette prosjektet ble gjort i begynnelsen av karrieren min, og nå ser jeg tilbake på et helt scenekunstliv, og husker sammen med de andre 35 år tilbake i tid. Det bringer frem flere interessante momenter og spørsmål. Hvordan husker man? Hva er forankret i kroppens minne, og hva har gått tapt?

Forestillingens tittel Filo d’Erba betyr gresstrå, og er knyttet til liv og eksistens. Frail Creation, kan også kobles til den sårbare kroppen i møte med livet, når tiden går. Det er et aspekt som også er med i boka.

Jeg har brukt endel tid i Dansearkivet til Danseinformasjonen, men boka er først og fremst basert på hva vi sammen har husket fra prosessen og arbeidet med forestillingen. Boka består av flere små anekdoter vi har husket med en avstand på 35 år.