“Det blir inte bättre. Hildur Kristinsdottirs och Eirik Willysons uppsättning är en fortsättning av Ibsens stycke ‹‹Lille Eyolf››, och en vidareföring av det stillestånd som den slutar i. Det är en fantastisk föreställning.” – Norsk Shakespeare Tidsskrift
I Lille Leiolf møter vi ekteparet Alfred og Rita dagen før åpningen av «Eyolfs minde – senter for åpenhet».
Opprinnelig skulle de lage et barnehjem, en idé Rita unnfanget etter at deres sønn Eyolf druknet. Men med årene er prosjektet omdefinert: Gjennom total selvutlevering skal store og små lære å knuse skammen over ikke å være elsket, eller ikke å elske.
Bygningen er oppført utelukkende i glass, for å maksimere innsikt og utsyn.
Med Lille Leiolf har Kristinsdottir/Willyson laget en fjerde akt til Henrik Ibsens Lille Eyolf. Det en forestilling om morsrollen, skam og ansvar.
RITA:
Anyway, du sitter der i skumringstimen, dagen har blitt brukt til å dele, ta inn og tømme deg. Men nå sitter du altså der alene, på et gulv av glass. Omgivelsene snevres inn i takt med mørkets frembrudd. Men ettersom lyset gradvis skrus på i glasshuset, befinner du deg til slutt midt inne i et speil.
Inni speilet vil du intuitivt få en forståelse av at du er synlig, utenfra, men for deg er omverdenen nå utestengt. Du har kun deg selv å se på, hvor enn du snur hodet. Så du blir tvunget til å møte ditt eget blikk i den mest selvkritiske og selvbevisste tiden på døgnet. Selvrefleksjon. Samtidig kan vi observere og gi deg tilbakemelding på hvordan du ser ut fra utsiden.
Denne forestillingen er ikke for kids. Kan sees av ungdom fra + 16 år
+ Ettersnakk 7. november
Ettersnakk med kunstnerne bak Lille Leiolf, Eirik Willyson og Hildur Kristinsdottir. Samtalen vil foregå på norsk.
