En prat med Magnus Myhr og Ingvild Langgård

Vi har tatt en prat med Magnus Myhr og Ingvild Langgård som er åpner vårsesongen på Black Box teater med forestillingen BANGER

Velkommen Ingvild og Magnus, vi gleder oss til BANGER! Kan dere fortelle oss om hvordan dere traff hverandre og fant tonen?
Magnus: Denne er enkel å fortelle om, fordi jeg hadde en drøm i 2018 om at jeg skulle arbeide med Ingvild, så jeg gikk jeg bort til hu i foajeen på Black Box teater og fortalte det, uten å kjenne hu. Også drømte jeg seinere at jeg skulle lage en forestilling med harpe, og da var veien kort til å ringe og spørre om hu ville fullføre profetien jeg hadde drømt en tid tidligere. Så jeg drømte oss liksom litt frem jeg. 

Ingvild: Og jeg ble så glad! Vi har hatt en veldig god kjemi fra første dag og det er en fryd å jobbe med Magnus. I HEARTFELT jobbet vi veldig intuitivt, som er en måte vi begge liker å jobbe på. Det føltes veldig naturlig å fortsette samarbeidet med en ny produksjon, denne gang med flere utøvere.

Hvordan er det å arbeide som en duo? Fortell gjerne litt om samarbeidet dere imellom?
Magnus: Jeg føler vi av og til fullfører hverandres tanker og setninger, og ganske ofte minner vi hverandre på mulighetene i arbeidet vi står i. Det er veldig nyttig. Vi er begge ganske sensitive, og blir fort overvelda, men er og gode (synes jeg da) på å ta valg og kjøre på i en retning. Forhåpentligvis så vil sensitiviteten vår manifesteres og vises i arbeidet. 

Ingvild: Magnus har en helt fantastisk magefølelse som gjør det lett å ta store valg veldig raskt! Helt uvurderlig faktisk. 

Kan dere utdype og fortelle oss mer om hva hovedtemaet i BANGER dreier seg rundt?
Ingvild: Det startet egentlig med en lefling med popmusikken og vi hadde et forprosjekt der vi prøvde dykke skikkelig inn i det. Hva er det i denne musikken som treffer så hardt og kan gi så mye trøst? Vi ønsker å leite i det som plukker oss opp når vi er nede, gir styrke og energi, farger et rom med god og varm stemning. Tror jeg snakker for oss begge, at det er mange ganger i livet at en poplåt har gitt trøst og ny giv. Ettersom prosjektet har utvikla seg, så har det kommet flere lag inn. Akkurat nå som vi er midt inni noe det ikke er så lett å beskrive. Men vi ønsker å lage noe omsluttende, noe som gir glede, noe publikum kan hengi seg til. Det har også vært viktig å tørre å ta i det som ved første øyekast kan virke klisjefylt og stort. 

En duett mellom Bruce Springsteen og Kate Bush kunne kanskje resultert i låta Born to Run up that Hill? Er det flere musikalske referanser i BANGER dere har lyst til å røpe for oss?
Begge: Dancing on my itsy bitsy teenie weenie sweet lord wings of love? Hehe, dette handler vel mer om at vi prøver å finne de tonene, rytmene, lydene som gjør noe med oss emosjonelt, også forsøker vi å bearbeide de fysisk, musisk og romlig, sammen, som en gjeng. Mye trøst og håp i å være i et lyttende rom, synes vi, lite av det ellers i verden nå, så dette er et knøttlite bidrag. Velkommen! 

BANGER ser du 25.–28. januar på Store scene