– et forsøk på å presse vulgærmaksimalismen inn i et syltynt minimalistisk format.
Almost Nothing er resultatet av et ønske om å se på hvordan maksimalisme kan møte et mer minimalt uttrykk. Som en sentrifuge av kaos og maksimalisme, men sett fra et stille perspektiv midt i stormens midte.
Henriette Pedersen er en norsk koreograf som oppholder seg mellom teater, dans og billedkunst i et uttrykk som kanskje mest av alt preges av det eksplosivt ekstroverte. En vulgærmaksimalisme, eller grovkunst, som inspireres av det usømmelige og sterkt sanselige. Etter tre tematisk orienterte forestillingsrekker, har Pedersen nå ønsket å jobbe med formen som utgangspunkt og har valgt seg forfatter og billedkunstner Vibeke Tandbergs bok Joelle Joelle som et mulig skjelett for Almost Nothing.
Det lukter fisk av hendene også, men mest av den høyre, det lukter av håndleddet og oppover underarmen. Kanskje det kan være fiskeslo som har klistret seg under neglene, kanskje et fiskeskjell har festet seg på haken, på kinnet, under nesen, kan hende det klødde mens fisken ble renset, og så satte fiskeskjellet seg fast etter at en negl skrapte over huden like under neseborene.
Boka er en utforskning av romansjangeren uten tydelige karakterer, dialog eller følelser. Det er en tekst uten et ’jeg’, hvor man ikke er sikker på hvorfra eller fra hvem, det sanses. I Pedersens foregående forestillinger har kroppen, og gjennom den en tydelig karakter, vært støyende tilstede. I Almost Nothing skapes innholdet av formen, og selve kroppsliggjøringen skjer gjennom utøverne Sulekha Ali Omar og Håkon Mathias Vassvik. Sistnevnte har i en årrekke medvirket i Verk Produksjoners forestillinger, i tillegg til egne soloprosjekter. Ali Omar er utdannet danser, men har jobbet både innenfor institusjonsteatre som Den Nationale Scene og Brageteatret og har medvirket i arbeider av Tori Wrånes.
Tekst fra boka Joelle Joelle av: Vibeke Tandberg.
