Sven Åge Birkeland

Hvil i fred, kjære Sven Åge.
(08.03.1960–18.07.2022)


Kjære Sven Åge. Din bortgang kommer ikke som en stor overraskelse. Vi visste at du lenge slåss mot en aggressiv kreftsykdom, en sykdom som dessverre vant over deg til slutt. Likevel gjør det sterkt inntrykk.

At du nå er borte, er først og fremst et uerstattelig tap for dine nærmeste, som vi sender våre dypeste kondolanser til, spesielt til vår tidligere teatersjef Anne-Cécile Sibué-Birkeland som har vært nær deg til det siste.

Din bortgang er også et stort tap for den frie scenekunsten i Norge og den omfattende internasjonale kontaktflaten av scenekunstnere og programmerende teaterhus som du over lang tid arbeidet iherdig for å dyrke frem og støtte. Du har satt dype spor etter deg.

Du vil bli husket for din egenartede, kanskje litt punkete, DIY eller motkulturelle måte å søke og tilnærme deg det nyskapende og progressive. Du var alltid på jakt etter den mest overskridende eller overraskende kunsten som kunne provosere, irritere og berøre. Og du traff virkelig planken.

Du var sørlending, men Bergen ble ditt hjem, og det var Bergen som fikk størst glede av din skaperkraft. Tidlig på 1980-tallet valgte du scenekunst fremfor film da du ble en del av et inspirerende miljø som vokste ut av teatervitenskapen ved Universitetet i Bergen. Fra dette miljøet kom initiativet til festivalen Teatertreff´84. På denne tiden var det få internasjonale impulser på den ganske konservative bergenske teaterscenen. Etableringen av Teatertreff’84 gav startskuddet til en endring på dette. Navnet på festivalen ble forøvrig kortvarig, da det ikke sa noe om de kunstneriske intensjonene som lå bak. Den bergenske scenekunsten trengte en større og internasjonal orientering og det var i den sammenhengen at du etterhvert ble primus motor og etablerte Bergen Internasjonale Teater.

I lang tid var Bergen kjent som byen hvor den mest interessante scenekunsten fant sted, noe du var sterkt medvirkende til. Etter at Teatergarasjen ble revet i 2008, besto mye av arbeidet ditt i å utvikle en ny arena for BIT Teatergarasjen. Dessverre gikk du bort for tidlig til å se det nye teaterhuset endelig ta form. Det føles utrolig urettferdig, men din utrettelige innsats og insistering på et eget teater for progressivt, tverrkunstnerisk og samtidsorientert scenekunst vil alltid bli husket.

I årenes løp har Black Box teater blitt inspirert av ditt internasjonale utsyn og din tillit til både kunstnere og publikum. For oss har BIT Teatergarasjen vært en viktig og mangeårig samarbeidspartner. Arven etter det du skapte vil prege oss i lang tid fremover.

Å arbeide sammen med deg har alltid innebåret å være del av en pågående diskusjon om kunsten, og livet, hvor målet ikke nødvendigvis er å komme til enighet. Snarere tvert imot. Det er ved å tillate friksjon at utvikling skjer. Din produktive motstand har i alle fall vært berikende for meg personlig, og for oss som scenekunstfelt, men dessverre er det slutt. Den norske scenekunsten har mistet en sentral drivkraft og et betydningsfullt menneske som har gitt et uvurderlig bidrag til norsk scenekunst. Vi kan ikke annet enn å være dypt takknemlig.


Jørgen Knudsen
Teatersjef


Hilsen fra alle oss på Black Box teater