Utopi og kollaps, samtaler om mennesket og teknologien: Claudix Vanesix

Hva skjer med mennesket når teknologien endrer selve livsbetingelsene våre?

Gjennom programmet Utopi og kollaps utforsker tre unike scenekunstprosjekter om de digitale og biologiske fremskrittene leder oss mot en bedre fremtid eller et totalt sammenbrudd. Fra de usynlige kreftcellene i NanoPlanet og kroppens sårbare kretsløp i MORTALITIES, til de maktkritiske digitale rommene i NFTs: Non Fuckable Tokens, utfordres vårt tradisjonelle syn på identitet og eksistens. Vi har stilt regissørene bak forestillingene fire identiske spørsmål om hvordan de oversetter komplekse strukturer til fysiske sceneopplevelser – og hvilket avtrykk de håper å etterlate hos publikum.

Intervju med Claudix Vanesix NFTs: Non Fuckable Tokens

På hvilken måte utfordrer forestillingen vårt tradisjonelle syn på hva et menneske er? Ved å skape en digital representasjon av hvem vi er, som lar oss forstå både kroppen og avataren vår, navnet vårt og brukernavnet vårt, samtidig. Ved å overlappe disse to fysiske og digitale komponentene, synliggjør forestillingen hvordan de påvirker hverandre – noen ganger ved å skape likhet (mimetisme) og andre ganger selvmotsigelse, men alltid i dialog og gjensidig avhengighet.

Hvilken dramaturgisk funksjon har VR i forestillingen, og hva gjør det med publikums opplevelse? Virtuell og utvidet virkelighet (VR og AR) kan potensielt være medier som publikum bruker for å samhandle med en forestilling, men i dette tilfellet er det jeg som blir et grensesnitt for disse teknologiene. Jeg bruker kroppen min til å la tilskuerne oppfatte hvordan min interaksjon med en immersiv verden former den kroppen jeg har i deres fysiske verden, og jeg lar dem observere mine to kropper i sanntid. VR og AR er det andre laget hvor forestillingen skaper mening; det fungerer alltid som en utvidelse av den fysiske virkeligheten vi observerer i teateret, og tar oss med til en versjon som responderer på virkeligheten, men som ikke er fysisk.

Hva er den største utfordringen med å oversette komplekse temaer som biologi eller digitale strukturer til en fysisk sceneopplevelse? (Hvordan gjør du det abstrakte konkret?) Felles kunnskap. Det er derfor forestillingen starter med en "ABC" i Web3-vokabular. Det er mange relevante konsepter for denne samtalen som ennå ikke er allment kjent – ting som kryptovaluta, NFT-er, ekstraktivisme, AI-bias (kunstig intelligens-fordommer), osv. Jeg forsøker å gi introduksjonsinformasjon, samtidig som jeg løfter samtalen til de mest relevante diskusjonene, som: Queer-deltakelse, AI-regulering, markedsdesign og digital kolonialisme. Jeg kan ikke si sikkert om jeg lykkes med å gjøre det abstrakte konkret, men jeg gjør min del ved å bringe visse temaer inn i samtalen. Jeg er fullstendig klar over at læringskurven for slike emner krever at publikum fortsetter å søke informasjon i fremtiden for å nå en dypere forståelse av hva disse ordene betyr, og hvordan deres betydning og utvikling påvirker livene deres.

Hvilken samtale håper du publikum starter med hverandre i etterkant? Jeg oppfordrer folk til å diskutere sitt forhold til porno, rasisme, kvinnehat, rollespill og andre måter å konstruere et «selv» på. Siden jeg bruker min egen kropp til å kritisere meg selv i ulike temaer, håper jeg at publikum kan se deler av seg selv i meg, og også bli selvkritiske. Samtidig håper jeg at folk finner tilgivelse for de tingene de er kritiske til hos seg selv og hverandre, og at en form for kollektiv selvkjærlighet og forståelse for prosessen vår blir delt.

● 12.–14. Mars / 21:00–21:40 Lille scene
NFTs: Non Fuckable Tokens: En forestilling som kombinerer AR og VR. Varighet ca. 40 minutter. Fremføres på engelsk.