“A glorious mess that’s shot through with enough rigor, humor, and heart to entertain and incite.” Portland Monthly Mag.
Turbulence is one of the most incoherent, messy pieces I’ve ever seen. Yet … it keeps changing. There are often two or more things happening at once, and the spirit that emerges is funny, permissive, unsensational and inquiring. The New York Times
Turbulence (a dance about the economy) is a wreck that resembles a pop-up version of Occupy Wall Street. At any given moment in Turbulence, situations, both inconsequential and those charged with political meaning, erupt all over the stage. The New York Times
Turbulence (a dance about the economy) er en kollektiv og eksperimentell hybrid av samtidsdans, improvisert happening og politisk teater. Ved å leke med norm- overskridelser og kalkulerte overtramp mot allment aksepterte regler for samhandling, gir verket en fysisk tilbakemelding på finanskrisen, og er ment både som feiring av og provokasjon til den globale bevegelsen for økonomisk rettferdighet.
Flere friksjoner som driver verket: Økonomisk krise, katastrofekapitalisme, gjeld, prekariat, propaganda, tortur, fagforeningssabotasje, trylling, samarbeid, krig og fysisk performance. Ved alltid å ta med nye skapende deltakere gjør Turbulence også motstand mot idéen om faste meninger og forhåndsgitt utbytte. Improvisasjon blir både en politisk strategi og en måte å overleve på.
Unstable structures supported by unsustainable systems, this dance cannot stand up on its own.
