Tre spørsmål til Bente Alice Westgård

Etter å ha jobbet med flere prosjekter med mange utøvere, bestemte koreograf og danser Bente Alice Westgård seg for å arbeide med en solo – Eruptive Stars. Hvordan har det vært for henne å jobbe med dette formatet?

Bente Alice Westgård (f. 1983) fra Straumen i Nordland har jobbet som danser og koreograf siden hun ble uteksaminert fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2017. Arbeidene hennes har et dynamisk uttrykk og drives av idéen om et bevegelses-kontinuum hvor én og samme bevegelse aldri gjentas. Sist hun gjestet Black Box teater var våren 2019 med forestillingen Dødsprosjektet – og 26. november skulle hun hatt premiere på soloforestillingen Eruptive Stars, om det ikke hadde vært for koronaviruset.

Bente, du har tidligere jobbet med flere kollektive prosjekter som involverer mange utøvere. Så bestemte du deg for å arbeide med en solo. Hvorfor er en solo nødvendig på dette stadiet i den kunstneriske utviklingen din?

Etter å ha jobbet med mange dansere som koreograf fra utsiden gjennom to prosjekt, kjente jeg et behov for å gå inn i min egen kropp og min egen dans igjen. Min kunstneriske praksis går alltid gjennom kroppen min på en eller annen måte, det er her jeg finner informasjon som jeg transformerer til et kunstnerisk arbeid. Gjennom de siste fem årene har jeg utviklet og jobbet med en utøvende praksis som i stor grad består av spesifikke strategier for å være i situasjonen å danse.

Praksisen har for meg vært en måte å navigere mellom behov, lyster og interesser som også gjelder utenfor studioet. Og så lenge jeg er i endring, vil også praksisen utvikle og endre seg. Dette prosjektet er en måte å starte en redefinering og utvidelse av min egen utøvende praksis.

På hvilken måte er Eruptive Stars et selvportrett? Er soloen en representasjon av deg selv eller det som opptar deg for tiden?

I Eruptive Stars som prosjekt har jeg gjort en kritisk vurdering av strategiene jeg lener meg på når jeg danser. Hvorfor tar jeg de valgene jeg gjør, hva er det som kommer lett for meg, hva gir meg motstand og hvordan skal jeg forholde meg til dette? Dette er veldig personlig for meg; det henger sammen med hvordan jeg navigerer i resten av livet mitt. Forestillingen er et resultat av denne undersøkelsen, men tematiserer den ikke.

Et soloarbeid er ofte resultatet av et samarbeid. Hvordan jobber du med de kunstneriske samarbeidspartnerne dine?

Samarbeidet i dette prosjektet har vært så utrolig fint! Og utfordrende på en bra måte!

Selv om prosjektet startet som et soloarbeid som jeg har initiert, har stykket gjennom prosessen blitt til en trio mellom Rakel (Nystabakk, som har laget musikken, red.anm.), Martin (Myrvold, som har jobbet med lys og rom, red.and.) og meg. Vi har vært så heldige å ha mye tid sammen i et produksjonsrom, og det har gitt oss muligheten til å jobbe med alle virkemidlene på samme tid. Dette har gjort at dansen i stor grad har blitt utviklet i relasjon til de andre virkemidlene. Tidligere har jeg jobbet mer separat med alle virkemidlene og jobbet for å skape en distanse mellom dem, men dette mer kollektive samarbeidet har bidratt til at virkemidlene ligger nærmere hverandre. Jeg tror resultatet speiler hvordan vi har jobbet sammen, og det synes jeg er veldig gøy!

I tillegg har jeg hatt Rikke (Baewert, indre øye, red.anm.) med, som en igangsetter til arbeidet med dansematerialet, og som samtalepartner angående utøverrollen. Vi jobbet mye sammen i første fase av prosjektet, sånn at jeg hadde skisser jeg kunne jobbe med i møte med de andre virkemidlene. I siste fase nå har Janne-Camilla (Lyster, red.anm.) kommet inn som ytre øye og samtalepartner på helheten. Og sist, men ikke minst, har jeg hatt Karen (Eide Bøen, red.anm.) som produsent. Hun har hjulpet meg med blant annet planlegging av produksjonen, vært samtalepartner og passet på at jeg har gjort ting jeg skal gjøre til riktig tid og så videre.

I høst viser vi flere soloforestillinger på Black Box teater – og Bente Alice Westgårds Eruptive Stars er blant soloene på programmet. Eruptive Stars skulle vært vist 26.–28. november på Lille scene, men ble dessverre avlyst grunnet koronaviruset og den sosiale nedstengningen i Oslo. Vi jobber med å få vist forestillingen på et senere tidspunkt.