«Some Use For Your Broken Clay Pots» er utviklet i samarbeid med en gruppe eksperter fra belgiske universiteter, hvis manus utgjør grunnloven for en demokratisk stat som ennå ikke eksisterer.
Som et spekulativt stykke fiksjon går denne énmannsforestillingen inn for å gi et innblikk i mulige fremtider, ved å gi oss den underliggende kodeksen for livet i et innbilt samfunn. «Some Use For Your Broken Clay Pots» er satt sammen som en debatt mellom den sveitsiskfødte, Brüssel-baserte kunstneren Christophe Meierhans og publikum, om et forslag til en oppdiktet grunnlov. Han presenterer elementer av hva dette demokratiske systemet er, og forsøker å overbevise publikum om at hans alternativ er bedre enn noe annet. Stadig mer av grunnloven blir avslørt etter hvert som publikum stiller ham spørsmål og kritiserer ham.
Stykkets tittel er hentet fra et begrep om politisk utestengning (ostrakisme) i oldtidens Hellas, der valgkandidatenes navn ble skrevet på potteskår (ostraka) eller østersskjell og plukket ut tilfeldig. “Knuste potter blir sett på som ubrukelige, som søppel,” sier Meierhans. “Men vi kan faktisk gjenvinne dem, akkurat som vi kan gjenvinne ideen om positiv diskvalifisering. Jeg ønsker å tenke ut en grunnlov som ikke er basert på valg – det å stemme på grunnlag av fremtidsløfter – men på diskvalifisering – eliminering på grunnlag av tidligere handlinger. Jeg håper det vil avdekke at den virkelige grunnloven vi har også er oppdiktet, at den er oppfunnet. Den ble konstruert for en tid tilbake og er som ethvert annet redskap.”
