Spillets sykdom. Forestillingsrekken «Animal Magnetism» er en hyllest til alle hysterikere gjennom menneskenes historie. De første skriftlige kilder av hysteri er på papyrus fra 1900 BC. Syndromet har vært sterkt knyttet til kvinnekjønnet, derav navnet hysteria (gresk for livmor). Det få vet er at mange menn også rammes.
Hysteri karakteriseres ved etterligning, imitasjon og spill. Syndromet kommer stadig til nye uttrykk. Siden hysteriets gullalder har symptomene endret seg fra svært ekstrovert til mer introvert. I dag ser det ut til at neurasteni i form av ME, PTSD, ADHD og fibromyalgi har tatt over for hysteridiagnosen, som ble avskaffet i 1926 (25 år senere i USA). Mange vil hevde at syndromet fortsatt lever i beste velgående.
Syndromet opptrer over hele skalaen fra sterkt (sinn)sykelig til hverdagshysteri, i alle aldre og klasser. Årsakene til hysteri kan være indremotivert eller ytrestyrt, nerver og uro eller ulykker og krig. Forskning på hysteri startet på 1800-tallet, hovedsakelig på kvinner og har ført til viktige framskritt i den medisinske vitenskapen. Hysterikere bidrar til å drive forskningen framover ved å leve ut symptomer som ikke kan påvises og dermed undergraves «sannheter» om sykdom.
Animal Magnetism del én og to
«Animal Magnetism» del én baserte seg på den anerkjente nevrologen Jean Martin Charcots forskning på og estetisering av hysteri. Hans etterfølger Sigmund Freud forsto hysteri som psykisk lidelse og forsket videre på sine pasienter gjennom sin psykoanalyse. Han fokuserte sterkt på seksualitetens innvirkning på menneskets utvikling. Freud trekker fram penisens enorme betydning i så måte.
Hysteri var for Freud et resultat av en forstyrrelse i håndteringen av Ødipuskomplekset, kort fortalt: Hvordan begjære mor og takle fars harme uten å miste tissen? Piker som ikke klarte dette, utviklet penismisunnelse. «Animal Magnetism» del to dreide seg delvis om denne særegne og sagnomsuste form for kvinnelige (p)syke. Men det går ikke stort bedre med gutter som blir hengende i Ødipuskomplekset. De utvikler, i følge Freud, kastraksjonsangst. I Ulvemannen (Gardiner & Freud, 1918) kan vi lese om hvor galt det var fatt med han som fortalte om sin barndoms seksuelle eksperimenter til Freud.
Ulvemannen
Ulvemannen er en av Freuds mest berømte pasienter og kanskje verdens best kjente mannlige hysteriker. Som liten gutt viste Ulvemannen fram tissemannen til flere kvinnelige slektninger som tok det ille opp, truet han med kniv og straffet ham med massiv religionsundervisning. I tillegg hadde han en drøm der flere hvite ulver befant seg i et nøttetre og en av dem mistet halen. Freud konstaterte kastraksjonsangst hos pasienten og konstruerte en «urscene» slik at hans teorier skulle stemme. Freuds teori var at Ulvemannen som guttunge hadde sett foreldrene kopulere som hunder en varm sommerdag. Bare denne samleiestillingen kunne forklare Ulvemannens senere symptomer.
Som barn var Ulvemannen et utyske, uregjerlig og sadistisk. Han opptrådte aggressivt og ondskapsfullt overfor dyr og mennesker, hadde raserianfall og pinte dem han var glad i. Senere ble han fobisk redd for dyr, særlig for ulver. Født på julaften som han var, trodde han at han var Jesus og han ba tvangsmessig mye. Han var besatt av tanken på hvorvidt Jesus hadde rumpe og kunne bæsje. Hver gang han så en uteligger, hyperventilerte han for å trekke inn den helbredende hellige ånd og pruste ut onde ånder. Da han fattet interesse for militæret, ble han bedre. Som voksen ville han bare knulle tjenestepiker med brede hofter, og helst i anus. Han fikk gonorré og nervøst sammenbrudd og havnet i «psykiatrien» og hos Freud. Det hører med til historien at han var en velhavende og gjerrig russisk adelsmann med fordøyelsesproblemer. For Freud var det siste ensbetydende med homofili, noe Ulvemannen i følge Freud aldri torde leve ut.
Animal Magnetism del tre
Ulvemannen var sannsynligvis et uttrykk for en overklasse av menn som med sine nervøse og oversanselige sinn, ble regnet som særlig dannet og velegnet til å regjere. Napoleonskrigene satte en stopper for denne feminiserte mannsrollen og fostret staute soldater. Stillingskrigen som fulgte i forrige århundre, utløste granatsjokk hos de kjempende. Samtidig ble eksplisitt masturberende menn med androgyne trekk og lite kroppshår stengt inne på asyl, mistenkt for homofili.
I vår tid tillater statsminister Kjell Magne Bondevik seg nervøst sammenbrudd kurert med Yatzy på hytta med pappa. Mannsrollen er igjen på vei mot å slippe til feminine sider, følsomme og sensitive fedre som nedkjemper homofobi. I fredstid kan menns hysteri blomstre fritt. Krig i Afghanistan kommer kanskje for å motvirke dette gryende massehysteriet? Uansett, de som kommer tilbake fra slagmarken lider ofte av PTSD, posttraumatisk stresssyndrom eller utvikler ME, myalgisk encefalopati.
Fra alvorlig sinnsykdom til hypokonderi, fra granatsjokk til PTSD, fra homofobi til masturbasjon: Spørsmålet er hvordan hysteriet uttrykker seg hos menn og til hvilke tider? Det vil produksjonen Animal Magnetism del tre spille opp til. Med Animal Magnetism del én og to frisk i minnet, inspirert av Freuds Ulvemann og det mannlige hysteriets utvikling og historie, er Henriette Pedersens produksjonsteam i full gang med forberedelsene til Animal Magnetism 3.
Koreograf: Henriette Pedersen. Utøvere: Kristine Karåla Øren, Fredrik Strid. Lysdesign: Tilo Hahn. Dramaturg: Sidsel Pape. Komponist: Timo Kreuser. Kostyme konsulent: Dagny Drage Kleiva. Produsenter: Anette Therese Pettersen og Pernille Nonås Mogensen. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond For Utøvende Kunstnere og Dansens Hus Stockholm. Co-produsent: Galleri Maria Veie og Black Box Teater.
Kilder
Bondevik, Hilde (2007) Medisinens orden – hysteriets uorden. Hysteri i Norge 1870-1915. Freud, Sigmund (1934) Nytt i psykoanalysen, nye forelesninger til innføring i psykoanalysen. Cardiner, Muriel og Freud, Sigmund (1918) Ulvemannen. Mitchell, Juliet (2001)Mad men and Medusas.