Vi befinner oss i et klaustrofobisk miljø. I stramme kostymer og høye ridestøvler smurt inn i dyrefett vasser Nartmanstiftelsen gjennom et goldt landskap dekket av mudder og dritt, mellom store fat med dissende aspik. Fortvilet prøver de å holde seg rene – mister de noe i gjørma, er alt ødelagt. Ut fra dette mudderhelvetet dukker lysten opp: lysten til å gi etter og gi seg hen!
Vi skal ringe Giftinformasjonens telefon 22 59 13 00 og høre hva vi skal gjøre når vi har svelget en håndfull arsenikk – kunne vi har reddet Emma?
Å arbeide med tekst i koreografisk sammenheng er ikke fremmed for Henriette Pedersen og Nartmanstiftelsen. Denne gangen har de satt seg fore å undersøke verdens første realistiske roman, «Madame Bovary» (1857). Kjedsomheten i legefruen Emma Bovarys borgerlige ekteskap, leder henne inn i en usalig blanding av sex og utroskap, sløseri, dødslengsel og selvforakt. Der hvor Flaubert avkler borgerskapets hykleri, presenterer Pedersen omstendigheter og fortolkninger som er langt fra realistisk – snarere hysterisk, hyperseksuell og grenseløs.
Koreograf Henriette Pedersen har jobbet i skjæringsfeltet mellom teater, dans og billedkunst siden 2000. Som feminist er spørsmål knyttet til kjønn, seksualitet og maktstrukturer gjennomgående i hennes arbeider, så vel som i MADAM (2021). På Black Box teater har hun tidligere vist PEER / BITCH (2019/2020), Almost Nothing (2018) og triologiene Riding Romance (2012–2016) og Animal Magnetisme (2010–2011).
Caisa-Stina Forssberg kjemper med og mot teksten med aggressiv energi og driv. Forestillingen opplevdes intens og nesten anmassende, men også morsom og smart.
Det språklige universet nærmest velter over meg, rasende og viltert, som om det nekter å la seg plassere noe sted.
