Tre spørsmål til Theater F

Bak en forestilling ligger det gjerne en intens, lang og ofte kaotisk kreativ prosess. Theater F er et kunstnerkollektiv som gjennom tverrfaglige samarbeid skaper unike prosjekter. Vi har tatt en prat med Pernille Mercury Lindstad og fått vite litt mer om prosessen bak Døde Menn og Tørste Kvinner som har premiere på Black Box teater denne våren.

Hvordan beskriver du den kreative prosessen bak forestillingene til Theater F? Hvor hentet du inspirasjon fra i arbeidet med Døde Menn og Tørste Kvinner?
Den kreative prosessen består gjerne av flere deler. Det hele starter ofte med en følelse eller en ide om en karakter og noe som gnager i tiden. Eksistensielt, samfunnsmessig eller politisk ukontrollerte tilstander. Jorden er en levende krise. Kjærligheten er brutal. Prosessen er nå i gang og på dette tidspunktet reiser Mercury ofte ut i verden og piner seg selv i dramatiske omgivelser slik at manuset finner sin kjerne. Presser margen ut av beinet for å si det sånn. Manuset er den hellige ryggmargen. Søknader blir skåret ut av kjøttet som drømmeslott og fremtidsspådom. Team bygges sakte, men sikkert. Hvem tør og være med på dette da? Dere får veldig lite betalt... meeen! Kunst på tvers av disipliner har vært både en motivator og en enorm palett.

Inspirasjonen til forestillingen oppsto rett etter koronaen under et opphold i Paris. Mercury dro ned og besøkte to kunstnere under Paris Fashion Week. Der festet de hardt med hysterikerne i moteverden og prøvde å leve så dekadent som mulig på kirkegården og i slottshagen til Versailles. Pernille ville prøve å skape en modell for en tid, en person som reiser fra en hyper-individualisme til en slags ny kollektivisme.

Samtidig bryter krigene ut på kontinentet, slaktingen i Gaza og Russlands invasjon av Ukraina er i gang. Europa er forvirret og alle kaster seg inn i en høyrevridd tankegang for å repetere de gamle djevlene nok en gang. Løgnen blir det nye språket og virkeligheten har blitt teater.

Feminismen gjelder ikke for menn som blir sendt ut for å dø. Så ja...Døde Menn og Tørste Kvinner.

Som et kunstnerkollektiv med flere involverte må jo Theater F nødvendigvis holde fokus på samarbeid. Hvordan finner du frem til de ulike samarbeidspartnerne og hvordan jobber dere sammen under prosessen med å utvikle en forestilling?
Theater F jobber som en bevegelig masse når det kommer til samarbeid. Vi samarbeider med billedkunstnere og scenekunstnere fra forskjellige disipliner. Utøverne er dansere, fysiske og klassisk utdannede skuespillere. Det kunstneriske teamet starter arbeidet i en tidlig fase. Dette innebærer på en måte å skape små kunstverk under hele prosessen. Det kan være film, skulptur og tegning. Poesi og performance. Poenget er å finne kjerneformater som senere bringes inn i den store forestillingen som da blir teater. Det er det som er det ultimate med teatret at det rommer så mange kunstformer. Og målet i livet før man dør er vel å finne frem til det perfekte allkunstverk? Teatret er genialt for de store tankene.

Samarbeid er alfa omega, alle er unike i hver sin del av prosjektet, det er jævlig spennende og se hva de forskjellige kunstnerne klarer å trylle frem. Vi har selvfølgelig et felles utgangspunkt som er manuset, bibelen vår.

Theater F har gjort prosjekter i ulike sammenhenger og på mange ulike steder. Har du en opplevelse «behind the scenes» du har lyst til å dele med oss som har vært spesielt utfordrende eller minneverdig fra en forestilling eller et prosjekt?
Jeg tror temperaturforskjeller må være unikt for Theater F. Vi har jobbet i veldig mange forskjellige sammenhenger og vi har alltid vært et fattig teater, noe som har gitt oss gleden av å finne alternative og interessante rom. Dette er stedsspesifikke rom vi har funnet eller bygget selv.

Under arbeidet Fra smør til Margarin med Munchmuseet i bevegelse, jobbet vi i en kjeller under Whitelight Studio i Borggata. Der var det nesten minusgrader og alle utøverne var syke og frosne under premieren. Det samme var tilfelle i lokalene til visningstedet 1857. Vi måtte ha prøver i termodresser og MOON BOOTS. Under oppsetningen av Odysseen, en indre og en ytre reise hvor vi bygget et 25 meter langt bygg på Hundesletta i Ekebergparken, hadde vi glemt at det var sommer og at et bygg trenger ventilasjon. Istedenfor hadde vi pakket det inn med sort gummi, vi lagde faktisk en slags straffe-sauna. Både publikum og de to danserne som vandret gjennom forestillingen raste ned i vekt i dette kurbadet. Publikum kledde av seg flere og flere plagg gjennom de fem aktene før de kom ut av teatret nakne og røde i ansiktet.

Ved tinghuset i Oslo okkuperte vi trappen utenfor. Vi hadde med oss bord med hjul, slo oss ned og snakket om demokratiets viktige funksjon i forbindelse med terroristen ABB som tidligere hadde fått bruke hele rettssalen som sin teaterscene. Vi var redde for å bli kastet bort. Men her følte vi virkelig hva det vil si å jobbe med politisk teater eller geriljateater. Det var en sunn og viktig opplevelse (og fuck ABB)!

Døde Menn og Tørste Kvinner ser du 30. april–3. mai på Store scene

Bildene er hentet fra innspillingen til forfilmen av Døde Menn og Tørste Kvinner