Three questions for Ibrahim Fazlic

I forestillingen Mamma Masochist skal barnløse Ibrahim Fazlic lære publikum noe om relasjonen mor barn. Vi gleder oss veldig til Ibrahims aller første forestilling på Black Box teater og har stilt ham noen spørsmål før premieren:

I Mamma Masochist iscenesetter du deg selv som en bortskjemt gutt som blir publikums mor. Det dreier seg om moderskapets masochisme og barnets dominans, BDSM og morsmelk. Vi er allerede veldig interessert kan vi trygt si! Kan du fortelle oss litt mer om bakgrunnen for hvorfor du har valgt å lage en forestilling rundt disse temaene?
På et tenkt plan har forestillingens form utgangspunkt i å invadere en fortelling jeg ikke har kjent på min egen kropp. Scenekunst handler i stor grad om å gå en mil i noen andre sine sko eller mer presist for dette prosjektet, i noen andre sine biologiske egenskaper. Jeg okkuperer fortellingen om bio-morskapet. Kryper inn i mammakroppen og kler på meg den emosjonelle huden hvor jeg, gjennom empatiske eksperimenteringer, vrir og vrenger opplevelsen av å være mor. Min medspiller, Anne Kokkinn er med i denne kroppslige behandlingen.

Et annet fenomen jeg ønsker å undersøke, og som jeg kanskje har vært opptatt av gjennom flere produksjoner, er hvordan min generasjon navigerer verden. Det virker som om alle mulighetene – all støtten, all friheten, alle valgene gjør at vi kortslutter. Vi blir fortalt at vi er unike, at vi er ment for storhet. Alle fasettene av våre personligheter dyrkes de mørke som de lyse, og vi får et forskrudd selvbilde. Som deprimerte kongelige beveger vi oss i medvind og nedoverbakke hvor den minste hindring overvelder oss inn i det passive.

Jeg er interessert i å undersøke hva som oppstår i denne nedoverbakken når Daddys little princess gror frem sin helt egne lille prins. Hva finnes i bunnen av den medgjørlige, motstandsløse nedoverbakken?

Mamma Masochist ser på maktforskyvning og hvordan lidelse, eller pleie av egen lidelse påført av andre, kan brukes for å herske. Kan du utdype litt nærmere?
Jeg opplever spørsmålet ditt som svært giftig og på grensen til mobbing. Nå skal jeg spille min første urpremiere på Black Box teater og så prøver du å manipulere meg til å drite meg ut i dette intervjuet som skal publiseres for all offentlighet å se. Det er faktisk svært stressende for meg å være i denne prosessen og jeg må bare ærlig innrømme at du sårer meg når du skal drive og intervjue meg på denne måten. Tenker du i det hele tatt på hvordan det er å være kunstner, Sara? Nei. Du gjør ikke det. Du bryr deg bare om å selge billetter og å lage skandaler. Foreslår at du tenker litt over hvordan du får andre til å føle seg når du skal drive å grave i dem på denne måten. Kanskje du ikke mente det sånn, men det knyter seg i magen. Jeg ringte faktisk teatersjefen gråtende av panikkangsten jeg fikk av måten jeg har blitt behandlet på av deg.

Til slutt har vi lyst til å spørre deg om det er noen spesielle du syns bør komme å se denne forestillingen? Hvem er den for?
Jeg vill si at forestillingen passer for hvem som helst, men jeg håper alle de snille osloguttene har lyst til å ta med mammaen sin på teater i juni.
Kom mødre – kom sønner, og ikke minst: kom svigerdøtre.

Mamma Masochist vises onsdag 1.–5. juni