Meld deg på vårt nyhetsbrev for oppdatert programinformasjon.

Henriette Pedersen / Nartmanstiftelsen

PEER / BITCH

9. sep. –12. sep. 2020

Lille Scene 09.09.2020 19:00

Lille Scene 10.09.2020 19:00

Lille Scene 11.09.2020 19:00

Lille Scene 12.09.2020 19:00

1 t.

«Titta inte inn i min själ det är jag som er synsk.» – Peer Bitch

«Caisa-Stina Forssberg kjemper med og mot teksten med aggressiv energi og driv. Forestillingen opplevdes intens og nesten anmasende, men også morsom og smart.» – Scenekunst.no

«Scenerommet og lysdesignet, egentlig hele forestillingen er rød. Like rød som mensen.»  – Scenekunst.no

«Det språklige universet nærmest velter over meg, rasende og viltert, som om det nekter å la seg plassere noe sted.» – Norsk Shakespearetidsskrift

Din hovedbitch

Er du en bitch? I så fall, en liten eller en stor, stolt eller skamfull, feiret eller fordømt? Er du en selvvalgt bitch, eller har verden stemplet deg? Er du vanskelig, krevende, spydig, bråkete, «needy», eller genial, insisterende, seig og veldig framoverlent? Er du kanskje en skitten hore som trenger en stor kuk i kjeften så det endelig blir stille? Kanskje er du den bitchen som kvinner elsker og menn hater, eller var det omvendt? Er du en bitch, eller bare misforstått? Uansett, er du velkommen inn det røde boksen.

Bitchen er en kulturell trope, en rød klut som hektes på mange kvinner, men også noen menn. Bitchen er togvraket som kommer til å overkjøre deg. En bitch lokker ikke, men insisterer til du enten lar deg overtale eller blokkerer hen på telefonen og i alle de blinkende appene du ikke klarer å la være å sjekke. Bitchen vekker beundring og antipati. Misforstått, javisst, men en bitch er i alle fall autentisk og det er mer enn det du kan si om de aller fleste som går rundt og er sånn passe avstemte. 

I vår hyperaktive kultur går beskjedene på tvers: ta plass, vær synlig, knokle deg fram, men ikke spiss albuene for mye, finn balansen, finn deg selv, men litt mer sånn som dette. Se her, vi kan hjelpe deg mot et gebyr på 659,-kroner i måneden som trekkes automatisk fra din konto, bare husk å lese den lille skriften nederst i kontrakten som fraskriver seg alt ansvar. Det er opp til deg, deg, bare deg. You can do it, og hvis ikke er det bare din egen skyld, skam deg!   

Peer Gynt var Henrik Ibsens satire over den norske folkesjela som i skjebnens ironi ble forvandlet til et nasjonalromantisk epos (eller, kanskje det egentlig var en fordekt selvbiografi – før Knausgård?). Uansett, tiden har innhentet denne primære norske representanten for de mannlige forfattergeniene (MFG) og deres århundre-lange dominans. Dominans kan gjøre den beste arrogant, men alle vet at under arroganse gjemmer det seg en grenseløs sårbarhet og lengsel etter å bli elsket, helst hyllet. Denne lengselen er det såkalte geniets urkraft og nå som geniet er detronisert så ser vi at også han bare er en liten bitch. Eller, det er feil, MFG er den største bitchen av oss alle. Men nå er det slutt, MFG skal ned i den sorte bitchegryta og over komfyren står Runa Borch Skolseg med Henriette Pedersen og rører rundt.

I en strøm av ord, kjøtt og larm stiger verdensdramatikkens mest misforståtte helt i Caisa Stina Forsbergs legeme opp fra gryta som en samtids-Venus, ikledd pysj og power-suit. Hun kommer på en bølge som vokser seg stor før den skyller over deg. Denne forestillingens hovedbitch er som en zombie som rives i stykker og våkner til live i stadig nye former. MFG har gjenoppstått og framstår i sin autentiske form, som en bitch du ikke helt vet hvordan du skal håndtere. Men vit dette, det finnes ingen riktig respons til en bitch, du kan enten stritte imot, eller du kan la deg rive med. Uansett vil bitchen hviske, «It’s not me, it’s you».

Den dramatiske teksten er for lengst erklært død, men har gjenoppstått, denne gangen som en bevissthetsstrøm, en rant hvor det geniale har blandet seg med det banale og det seriøse med det latterlige. Skjønt, dette er ikke en gryterett hvor språket er kjøttet som setter smak på alt annet, det som er mer som en lasagne med distinkte lag stappfull av deilige karbohydrater. Peer/Bitch er et post-koreografisk gesamtkunstwerk hvor tekstlige, visuelle, lydlige, og selvfølgelig kroppslige elementer stilles sammen, en nærværsestetikk for det 21ste århundret, high-art og street smart, orden og kaos, hode og kropp uløselig knyttet sammen. I strømmen av ord er kroppen likevel midtpunkt, for hovedbitchens dilemma er – vil hun bli hørt, eller vil hun aller helst bli sett? 

Ine Therese Berg

Koreograf, regissør / Choreographer, director: Henriette Pedersen. Dramatiker / Dramatist: Runa Borch Skolseg. Utøver / Performer: Caisa Stina Forssberg. Lys / Lighting: Ane Reiersen. Scenografi, kostyme / Scenography, costume: Olav Ryland Myrtvedt. Scenografi, kostymeassistent / Scenography, costume assistant: Antti Bjørn. Parykk, sminke / Wig, makeup: Embla Høyland Skognes. Lyd /Sound: Vilde Ilkama Nupen. Ytre øre / Outside ear: Katrine Ganer Skaug. Dramaturg / Dramaturge: Oda Radoor. Produsent  / Producer: Morten Kippe. Foto / Photography: Sveinn Fannar Jóhannsson. Oversetter / translator: Helena Fagertun. Støttet av / Supported by: Kulturrådet, Bergesenstiftelsen, Clara Lachmanns Stiftelse, Letterstedtska Föreningen. Co-produksjon / Co-production: Black Box teater (Oslo), CODA Oslo International Dance Festival (Oslo).