RB Jérôme Bel
Isadora Duncan

2.–3. november 2021

Tidligere visninger

19.00, Store scene

19.00, Store scene
«Performance art that is smart, severe, even philosophical, and at the same time cheeky and funny and entertaining»

En storslått og filosofisk hyllest til en av koreografiens pionérer.

Jérôme Bel returnerer til Black Box teater i høst med sitt nyeste arbeid Isadora Duncan. Stykket er utviklet spesielt for danseren Elizabeth Schwartz, som er en respektert danser, lærer og dansehistoriker. Godt hjulpet av Schwartz, tegner Bel et portrett av den avdøde koreografen Isadora Duncan, basert på hennes selvbiografiske arbeid, Ma Vie – Mitt liv. Isadora Duncan skiller seg ut som en visjonær koreograf. Bels arbeid undersøker denne kunstneriske pionerens liv og virke, fra hennes amerikanske røtter til hennes død i Frankrike. Stykket avdekker en kvinne som var feminist, darwinist, kommunist og talsmann for fri kjærlighet. Hun frontet spontanitet og naturlighet og la grunnlaget for moderne dans, som igjen ligger til grunn for samtidsdans. Jérôme Bels kritiske holdning til dans som noe frigjørende kombineres her med Isadora Duncans klassiske lære i en forestilling som vil glede både dansehistorie-nerder og mange andre.

Den franske koreografen Jérôme Bel hører til en generasjon koreografer som oppstod på midten av 1990-tallet. Han utforsker forholdet mellom koreografi og populærkultur, danser og tilskuer, og er spesielt opptatt av vår forståelse av kunst og moderne dans. Sist han besøkte Black Box teater var under vårsesongen 2019 med sitt ikoniske stykke Jérôme Bel fra 1995.

Denne forestillingen var opprinnelig planlagt å skulle vises på Black Box teater høsten 2020.

Forestillingene i Oslo presenteres med støtte fra Institut Français de Norvège.

«What is special about Jérôme Bel’s production Isadora Duncan is that it does not understand Isadora Duncan’s dances as an object of exchange, but rather their interpretations. The dancer Elisabeth Schwartz interprets six dances by Isadora Duncan as faithfully as possible by performing them, and she turns these interpretations into an object of interpretation for the audience itself.»