Henriette Pedersen / Nartmanstiftelsen: MADAM

Forfatter og Flaubert-ekspert A.S Byatt skrev en gang at Emma Bovary vekker samme type sympati hos leseren som en skadd fugl i kjeften på en katt. Det flakses og bakses uten at noen verken kan eller vil gripe inn.

MADAM er koreograf Henriette Pedersen og dramatiker P. Mercury sitt vrengebilde av Madam Bovary av Gustav Flaubert. Flaubert sin Emma drømmer seg bort i romantiske romaner og gir etter for utenomekteskapelige lyster. Pedersen og P. Mercury sin versjon er beint fram sex-gal og bruker sex som dop. Teksten til P. Mercury tar obskure krumspring og skaper et driv og en rytme som er Flaubert verdig, men der man i Frankrike leste Madam Bovary i skolen, hadde denne versjonen neppe fått plass i en kulturell skolesekk.

Emma og Charles lever avsondret fra hverandre i en ektepakt som minner mest om en forretningsavtale. Ikke en gang deres felles barn Berthe er nok til å knytte dem sammen. I stedet blir barnet nok en påminnelse for Emma om det provinsielle livet som omslutter og fortærer henne. Hun er ektemake og mor, ikke en kvinne med selvstendige lengsler og lyster. Dette til tross evner hun likevel ikke å stille spørsmål ved sin egen situasjon. Onde tunger ville kanskje sagt at hun ikke besitter den intellektuelle kapasiteten til nettopp dette. En mildere dommer ville unnskyldt henne ved å si at hun er et produkt av sin tid i den grad, at hun simpelthen ikke kan forestille seg noe annet. I stedet tar hun opp lån og går berserk i butikken. Hun shopper for å holde tristheten og virkeligheten på avstand og minner sådan om et standardkasus fra Luksusfellen.

Romanen var kontroversiell da den kom ut på midten av 1800-tallet og blir regnet som et av hovedverkene i litteraturen. Sjeldent hadde man skildret hva som foregikk på innsiden av et ulykkelig ekteskap, og slettes ikke fra kvinnens perspektiv. Da Ibsen gjorde det samme gjennom Et dukkehjem 22 år senere, klarte han å skremme både Skandinavia og Tyskland, men ikke Frankrike som allerede var besudlet av Flaubert. Madam Bovary er i følge Gustav Flaubert en roman om ingenting. Den inneholder ingen komplekse psykologiske portretter, og handlingen er ikke ulik plottet til den gjengse kioskroman i dag, «kvinne er gift med kjedelig mann, kvinne søker spenning i andre menn.» Flaubert beskriver livet på landsbygda i Frankrike midt på 1800-tallet der kvinner hadde få muligheter utenom det ekteskapet kunne tilby og ethvert frustrasjonsanfall ble forstått som et symptom på hysteri.

Pedersen har tidligere arbeidet med hysteri som historisk fenomen og diagnose, og denne interessen la grunnlaget for forestillingstrilogien Animal Magnetism fra 2009-2011. Nevrologen Jean-Martin Charcot jobbet på Salpêtrière sykehuset i Paris og forsket på hysteri. Han mente at det fantes en ideell måte å utøve hysteriet på, der kvinnen skulle gjennomgå fire ulike faser og fysiske stadier. Disse ble møysommelig tegnet opp, kategorisert og demonstrert gjennom ukentlige visninger med publikum til stede. Det sies at Gustave Flaubert var en av disse mennene som kom til Salpêtrière sykehuset i Paris for å se på oppvisningene. Det er skrevet flere bøker om hysteri og Madam Bovary, og leser man romanen fra dette ståstedet kan Emma synes å gå gjennom alle fire faser i løpet av romanen. De mange fysiske stadiene av hysteri som ble kartlagt av Charcot er er gjengitt i MADAM og danner noe av grunnlaget for det koreografiske materialet.

Henriette Pedersen har sjangerforvirret mange opp gjennom årene med sin hybrid av teater, billedkunst og dans. Også i dette arbeidet finnes det en nesten anarkistisk trass overfor de etablerte sjangerkonvensjonene. Uttrykket er for fysisk til å passere som teater, for kaotisk og brutalt til å være koreografert og for skolert og gjennomkomponert til å være performance. Dette er imidlertid ikke første gang hun velger å endevende en klassiker. Hun har tidligere tatt for seg hovedverk som Rødhette og ulven og Svanesjøen. Teaterscenen er til for å herpe slike hovedverk fra andre kunstformer, og denne gangen er det Flaubert som får unngjelde. God tur inn i vanviddet.

– Frøydis Århus

Krediteringsliste:


Koreograf/regissør:Henriette Pedersen
Utøvere: Håkon Mathias Vassvik, Hildur Kristinsdottir, Kjersti Aas Stenby
Tekst: Pernille Mercury Lindstad
Lys: Ane Reiersen
Lyd: Vilde Ilkama Nupen
Scenografi: Olav Ryland Myrtvedt
Kostyme: Solveig Holthe Bygdnes
Dramaturgi: Oda Radoor
Foto: Sveinn Fannar Jóhannsson
Video: Maja Wilhite-Hannisdal
Programtekst: Frøydis Århus
Produsent: Morten Kippe

Støttet av: Kulturrådet
Co-produksjon: Black Box teater, Oslo