Meld deg på vårt nyhetsbrev for oppdatert programinformasjon.

Waiting for the Sun

En hel natt på Black Box teater / A night at Black Box teater

19. okt. 2018

Waiting for the Sun er tilbake med sin andre utgave av en reise som starter på kvelden og varer hele natten gjennom. Her utforskes lydlandskap og stemmer gjennom en konstellasjon av engasjerende arbeider. Waiting for the sun inkluderer forskjellige arbeider fra musikere, utøvende kunstnere og billedkunstnere:

19.00-20.00. Store scene:
Lasse Marhaug: The first eight + Death of the noise artist

20.30-21.15. Lille scene:
Mette Edvardsen, Jonathan Burrows, Matteo Fargion, Francesca Fargion:
Music For Lectures – Every word was once an animal

21.30-07.00. Store scene:
Anne Juren: Fantasmical Anatomy
21.30-22.15: The Tongue, desire for language
22.15-23.30: Readings and talks
01.00-01.45 / 03.00-03.45: Anatomy far away version (radio)
06.00-06.45: The body, desire for symmetry

22.30-00.30. Foajé:
Northern Drone Works: Transmission VI

00.00-04.00. Foajé:
Samuel Brzeski: Miserable I hope you do too

02.00-03.00. Foajé:
Anders Paulin: Soon after, or just before

04.15.-05.45. Foajé:
Rouzbeh Rashidi: Phantom Islands

06.45. Foajé:
Sunrise Breakfast

Timeplanen er en indikasjon og vi gjør oppmerksom på at endringer kan forekomme.

Vanligvis setter vi opp enkeltforestillinger, men vi ønsker også å utforske andre formater. Gjennom 12 timer vil Waiting for the Sun samle kunstnere som arbeider innen ulike felt sammen på et sted (hele Black Box teater). Intensjonen er å skape rom for erfaringer, møter, mulige resonanser og forstyrrelser. Kvelden komponeres av forestillinger, installasjoner, lyd installasjoner, samtaler og filmer.

Waiting for the Sun er en invitasjon til øyeblikk og rom der tiden oppheves. Det er et rom der estetiske erfaringer og teoretisk innhold kan kombineres, hvor vi er mer tilgjengelig for det vi hører, hvor tilbaketrekking av fremtredende bilder gir en annen følelse av bevissthet og følsomhet.
Det er en invitasjon til å bli med på en reise hvor du får utdelt et uferdig kart der du selv navigerer, åpner opp sansene og kjenner at tiden mykt opphører. Kanskje vil det åpne opp for bestemte tilstander av oppmerksomhet og oppfatning. Og kanskje vil det tillate spesikke fantasirom å lage bilder i, å være sammen med seg selv sammen med andre. Waiting for the Sun er en reise inn i det ustabiles skjønnhet.

 

Detaljert program kommer snart.

The First Eight (20 minutter, 2016)
Death of the Noise Artist (23 minutter, 2018)

The First Eight (2016): Multikanals lydverk som var et bestilingsverk fra franske INA-GRM til deres PRESENCES électronique festival i Paris i 2016. Lydkildene i verket er hovedsaklig akustis, bl.a. stemme (Stine Janvin Motland), tuba (Martin Taxt), akustisk gitar (Håvard Skaset), kontrabass (Guro Moe) og perkusjon (Jaboc Felix Huele), men materialet har blitt bearbeidet og strukturert på en måte som er karakteristisk med den elektroniske støymusikken Marhaug er kjent for.

Death of the Noise Artist (2018): Multikanals lydverk som ble bestilt av Tectonics festivalen i Glasgow våren 2018. Dette er et 23 minutters verk som ble jobbet frem i en toårsperiode i Norland, nord for polarsirkelen, hvor Marhaug utforsket miljøet og området hvor han vokste opp, med et forsøk på å finne pareller mellom landskapet og støymusikken han har jobbet med i 30 år. Etter premierer i Glasgow ble verket beskrevet som “Seismic. Plates shifting, mountains crumbling, forests collapsing, the visceral reverberation of Norway sinking quadraphonically into the fucking ocean.”

Lasse Marhaug har siden starten av 90-tallet markert seg som en av de mest aktive i den mye omtalte norske støyscenen med et hundretalls plateutgivelser og en rekke turnèer bak seg. Han har vært aktiv både som soloartist og med forskjellige prosjekter. Marhaug har også gjort en lang rekke samarbeidsprosjekter med andre artister. Han har jobbet med musikk til dans, film og teater. Han driver plateselskapene Pica Disk og O. Gudmundsen Minde, samt bokforlaget Marhaug Forlag.
Credit: Av Lasse Marhaug

Music For Lectures – Every word was once an animal

I denne forelesningen med live musikk vil Mette Edvardsen snakke om språk og repetisjon som materiale i arbeidene hennes. Hva betyr det å gjøre det samme? Hva betyr det å gjøre noe igjen? Every word was once an animal er del av serien Music For Lectures av Burrows og Fargion, hvor målet er å la akademisk praksis møtes med aktualiteten i en performance. Dette viderefører den delen av kunstnerskapet deres der de skaper i nært samarbeid med andres verk.

Produksjon: Mette Edvardsen/ Athome & Manyone. Mette Edvardsen er støttet av Norsk Kulturråd, BUDA Arts Centre Kortrijk, APAP network (EU), er stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo og assosiert kunstner ved Black Box teater. Jonathan Burrows og Matteo Fargion er co-produsert av Kaaitheater Brussel, PACT Zollverein Essen, Sadler’s Wells Theatre London og BIT Teatergarasjen Bergen.

Fantasmical Anatomy

I løpet av de siste årene har Anne Juren utvidet koreografi-begrepet gjennom en større studie som inkluderer poetiske, fantastiske, spekulative, fantasifulle dimensjoner og som har utviklet seg til Fantasmical Anatomy. Dette er en pågående forskning i form av eksperimentelle, legemlige, spekulative leksjoner. Hver leksjon åpner opp for et kreativt rom der koreografien plasseres direkte i tilskuerens kropp. Den foreslår forskjellige koreografiske strategier og kroppspraksis relatert til teksten og dens flere fantasmagoriske bilder, til kroppens grenser, for så å foreslå dysfunksjonelle forhold, uventede bilder, mulige fantasmer og tenkelige handlinger.

Anne Juren er koreograf, danser og utøver basert i Wien.  Hun jobber med å utvide konseptet om koreograf og utforsker physis, det sensoriske systemet, kinestetikk og sensualitet ved å utfordre grensene mellom det private og det offentlige.
Arbeidene hennes vises i teatre, museer, festivaler og biennaler over hele verden. Anne Juren har vært Feldenkrais-utøver siden 2013. Hun jobber for tiden med sin master i koreografi ved Kunsthøgskolen i Stockholm. I 2003 grunnla hun Wiener Tanz- und Kunstbewegung sammen med kunstneren Roland Rauschmeier. Anne Juren var sist å se på Black Box teater i 2012 med forestillingen Magical sammen med Annie Dorsen.

Konsept, koreografi, tekst, performance: Anne Juren. Scenografi: Roland Rauschmeier. Regi lyd: Julien Fezans. Foley: Céline Bernard.

Transmission VI

Northern Drone Works (NDW) er et samarbeidsprosjekt og produksjonsapparat igangsatt av Snorre Sjønøst Henriksen. Prosjektet har tatt flere former siden det begynte med den stedsspesifikke konserten Irrlicht i Zionskirche, Berlin. Med referanser i amerikansk minimalistisk musikk, er uttrykket eksperimentelt, men også med en tilstedeværelse av en nyromantisk tendens mot klassisk skrekk- og science-fiction-estetikk. NDW fremfører live i ulike konstellasjoner, inkludert i kontekst av performance-kunst og dans, og gjør ofte situasjonsspesifikke arbeider som svar på konsept eller rom. I anledning Waiting for the Sun presenterer NDW en blanding av repertoar-komposisjoner, samt nye temaer og improvisasjon. Med dette særskilte ensemblet utforskes samspillet mellom lyd og det visuelle. Fremføringen er basert like mye på kinematografi som lydproduksjon, og fungerer som et live redigert forslag til et ikke satt narrativ.

Miserable I hope you do too

I Miserable I hope you do too repeterer kunstneren et dikt med samme navn av Sam Riviere over flere timers varighet der hver repetisjon endrer på en liten del av diktet. Det er et forsøk på å skape en form for felles erfaring med ekstrem tilstedeværelse gjennom repetisjon og insistering. Den meditative rytmen av stemmen som mantra skaper en lydopplevelse av tid-syklusene, forandring, repetisjon og minnet. Samtidig avslører ordene som leses en sårbar maskulinitet når de står sammen med kunstnerens tilstedeværelse.

Også på spill står spørsmålet om poetisk forfatterskap og den subjektive naturen ved poesiens erfaring. Ved å gjenta et dikt av en annen forfatter, men forandre små deler hele tiden, foreslår kunstneren et kollektivt eierskap av poesiens soniske rike. Hvert dikt eksisterer i evig subjektiv individualitet, samtidig som det kan oppleves kollektivt og resonere med hver personlighet.

Samuel Brzeski er en kunstner fra London som bor og jobber i Bergen. Samuels arbeider utforsker hva det betyr å være til stede, og de interne og eksterne nettverkene som forhindrer, formler, kompliserer, nekter eller assisterer opplevelsen av nærvær. Med fokus på stemme, repetisjon og poetisk artikulasjon arbeider han hovedsakelig med tekstbasert videoinstallasjon, lyd og performance. Fokuset er på installasjoner, forestillinger og intervensjon og dele erfaringer for å skape empati og forståelse. Samuel studerte engelsk litteratur ved universitetet i Sheffield og kunst ved Universitetet i Bergen og har blitt utstilt i flere land over hele Europa.

Soon after, or just before

The invisible drama.
it´s vacant setting. The absence of event,
the imminence of an act. This is an empty stage.
Soon after, or just before an unseen dramatic event.

Soon after, or just before er en audiovisuell installasjon. En konsert og en seremoni, fremført gjennom et skulpturelt instrument hvor toner og harmonier “er vår evne til å reagere på vibrasjoner fra den usynlige verden” (for å si det med Peter Brook). Forestillingen fortsetter der det forrige arbeidet Three White Soldiers slutter. Soon after, or just before er en reise inn i rytmen mellom alt som er og alt som ikke er.

Anders Paulin har undervist regelmessig på Stockholms Akademi for dramatikk og Danmarks kunstskole og KHiO. I 2016 kuraterte og produserte han den internasjonale konferansen Fiction / Reality på Dansehallerne i København. Konferansen var en del av et nylig avsluttet forskningsprosjekt, Non-Mimetic Performativity  ved kunstskolen i København. De siste årene har Anders Paulin jobbet med det akkumulerende arkivet / forestillingen Three White Soldiers sammen med Johan Forsman og produserer også en samling essays kalt Twin Figure of Nemesis.

Av: Anders Paulin & Johan Forsman. Med: Anders Paulin. Teknisk design: Daniel Andersson.

Phantom Islands

Phantom Islands er en eksperimentell film som eksisterer på grensen mellom dokumentar og fiksjon. Filmen følger et par på avveie og desorienterte i det fantastiske landskapet på Irlands øyer. Bevisst stilles det spørsmålstegn ved denne melodramatiske romantikken gjennom en provoserende kinematisk tilnærming som til slutt resulterer i en hypnotisk undersøkelse av selve muligheten for dokumentarisk objektivitet.

Rouzbeh Rashidi er en iransk-irsk filmskaper. Han har laget filmer siden 2000, da han grunnla eksperimentell filmforening i Teheran. Han har alltid jobbet langt vekk fra vanlige forestillinger om det å skape film, og jobber for å unnslippe stereotypene av konvensjonell fortelling. I stedet befester han sin kinematiske stil i et poetisk samspill mellom bilde og lyd. Han anser prosessen med å lage bevegelige bilder som det å lete etter noe snarere enn illustrasjon. Arbeidene hans er dypt engasjert i filmhistorien.

Bilde, lyd, edit: Rouzbeh Rashidi. Med: Daniel Fawcett, Clara Pais. Produsenter: Conor Horgan, Maximilian Le Cain, Atoosa Pour Hosseini. Musikk: Amanda Feery. Tilleggs Musikk: Cinema Cyanide. Tilleggs lyd komposisjon: Vicky Langan. Assisterende regi, produksjons assistent: Jann Clavadetscher. Produksjon: Runner Katie Mc Fadden. Farger: Grading Michael Higgins. Tittel grafikk: Pouya Ahmadi. Produksjon supervisor: Alan Fitzpatrick (Filmbase). Dedikert til: Marguerite Duras, Jean Epstein og Andrzej Żuławski.